I Kroatia kaller man 110 trappetrinn 50

Det vi har igjen etter Kroatiatur er en ring, solbriller, ei maske, tjue myggstikk og, i mitt tilfelle, to kløende flass på skuldrene. Vi har også noen billetter; fra da vi tråkka rundt på bymuren i to timer, fra da vi kjørte golfbil til stranda, fra da båten Regina Maris tok oss vekk fra byen i sju timer så vi kunne spise is på ei øy, vimse rundt på ei anna, og bade i sviende salt vann på ei tredje. Det var da vi bestemte oss for å kjøpe neseklyper. Artig at man kan bruke klypa på fire måter og se like teit ut uansett.

Vi bodde hos Duje og bestemora hans, kanskje aller mest bestemora. Ifølge Duje var det 50 trappetrinn opp fra veien. Vi telte 110. Nedenfor trappetrinna kunne vi nase rundt i butikker. Souvenirsjappene var kliss like og alle hadde Dubrovnik i snøkule (ja…) og blyant i en pinne. Skyhøye priser var det, også. Øl var billig, da. Det heter pivo og koster 5 kroner. Bare så kjipt at vi måtte kjøpe øl til 35 kroner hver gang vi skulle se fotball (hver dag). Spiste til og med pizza til ølen og fotballen en dag.

dubi

Da vi natt til søndag kom tilbake var det 20 grader kaldere i Bergen enn i Dubrovnik. Vi skalv under dyna selv med t-skjorte og sokker på i nesten juli. Som om det ikke var ei rar nok natt fra før, ble den rarere da vi sto opp. Sjokoladen mangla i kinderposen, ei rotte mangla i buret, og jeg hørte hikk fra inne i høyttaleren. Han hadde altså brutt seg ut av buret, knabba sjokolade, og blitt flat som ei padde og slapp som en fisk.

Snart Adriaterhavets perle!

hatt

Tidligere i dag sendte jeg kjærest og ei colaflaske avgårde til Gloppen for å være stagemanager på festival, så nå har jeg faktisk ingenting annet å gjøre enn å blogge og å snakke med rottene. Når jeg våkner om noen timer har jeg så mye mer enn bare blogg og rotteprat å gjøre; skifte på senga, vaske vask, vaske do, brette klær, vaske i krinkelkroker og krokekrinkler. Alt på grunn av at mamma kommer flyvende i kveld. Hah! To dager etter at hun flyr hjem flyr kjærest og jeg til Duje sitt rom i Dubrovnik.

Som ei lp-plate det drysser legoklosser på

sitat: trøtt kjærest om seg selv og et hode som husker og ikke husker.

myspace image at Gickr

Med det store buekorpsslaget i bakgrunnen spiste vi nonstopis uten strømpebukse. Eller. Jeg spiste nonstopis uten strømpebukse. Kjærest bare spiste nonstopis… uten strømpebukse. Heh. Vet ikke hva jeg mener om buekorps, jeg. Leser jeg at noen vil kaste egg på dem tenker jeg at joda. Leser jeg at noen synes det er fint med tradisjoner, og at de er søte og flinke tenker jeg at joda. I dag hadde det iallfall samla seg 700 unger som hamra i vei på hver sin tromme med hvert sitt opplegg. Var visst kåring av verdens beste buekorpsslager og fanebærer også. Åh Bergen, du e no mæ en raring.

1 24 25 26 27