Denne bloggen fungerer tydeligvis som en slags reisedagbok, eller kanskje mest utfluktsdagbok, ettersom det begynner å bli lenge siden vi sist var på en ordentlig reise (det var da mamma i forifjor høst tok med oss ungan til Toronto og New York). Jeg ser jo det at bloggen for det meste består av bilder fra små turer vi har vært på; natur, fjell vi har gått opp, utsikten fra fjell vi har gått opp, og Mildred, gjerne stående foran utsikten fra fjell vi har gått opp. Så nei, dette kommer aldri til å bli stedet som tilbyr en evig strøm av inspo, eller det nyeste innen fashion & interior. Det finnes uansett nok av bloggere som skriver mye bedre enn meg om de temaene.
La oss fortsette med et bilde av Mildred stående foran utsikten fra et fjell vi nylig gikk opp, denne gangen Løvstakken, bare en time fra her vi bor. Veien starter bratt og brutalt, men stien videre mot toppen er relativt lett. Absolutt til å anbefale! Det er i tillegg sjelden man må gå i kø, slik det gjerne kan være både opp Fløyen og Ulriken.
Kosestund på hytta ved Vonavatnet.
Vi plukket bjørnebær sammen med mora til Bjarte på Halsnøy.
Vindfull fergetur.
Solnedgangen sett fra Årdalstangen, på vei opp til Trøndelag.
Mildred & haustlauv i Christieparken.
Det siste bildet på rullen fikk bli et der jeg var i ferd med å ordne eplebåter med peanøttsmør.
Katta fra første etasje lånte puta til Mildred.
Røros! «Kosebilder» der en av oss holder Mildred består bestandig av mye klaging fra den ene parten.
Utenfor mamma sitt hus i Selbu.
For et par uker siden tok vi oss en tur til Sandane. På vei dit kjørte vi den vanlige ruta, den som går nærmest rett opp. Det er mye flott natur langs den veien, altså, spesielt når en kommer til Jølstravatnet. Men på vei tilbake fikk vi lyst til å se ny natur, og la ut på en liten omvei via Sogndal (der jeg spiste en nydelig falafelburger på Vågal. Anbefales om du en eller annen gang er innom). Den lille omveien skulle vise seg å ta lang tid. Vi dro klokka halv ett, og var hjemme først sju-åtte timer senere, mye på grunn av tregfisa. Det er ikke så mye i det daglige som virkelig irriterer meg, men! folk som kjører i 55 i 80-sone i timevis, og ikke slipper forbi den lange køen de etter hvert lager, kan klare å få meg sur. Helt greit å kjøre i det tempoet en er komfortabel med, men ah… Heldigvis har jeg et godt tips for surmuling når en er passasjer i bil; sittedansing til alt mulig som spilles på radio! Det kan løse mye rart, og en får attpåtil øvd på danseferdighetene. Ha en fin dag da, hilsen gode tips-bloggen.
Det ble aldri så vi fikk skikkelig vinter i Bergen, med snødekte gater og tak. Akkurat de to dagene det snødde var vi bortreist, og nå er det for sent. Nå er jeg klar for vår. Allerede for et par uker siden begynte både hestehov og snøklokker å dukke opp rundt om i nabolagshagene.
Eller, helt klar for vår er jeg ikke, ikke enda. I selve Bergen, ja, men på Vidden kan det godt legge seg et snølag, slik at vi får gått over på ski. Det føles ikke riktig å forlate Bergen før vi har gått over Vidden både sommer og vinter. Fint tips for deg som tenker å besøke Bergen i sommer, og som vil kombinere bytur med fjelltur, forresten! Det tar omtrent fem timer å komme seg over, men da det for det meste er rimelig flatt er turen lett å gå. Særlig hvis man jukser litt, og tar Fløybanen opp og Ulriksbanen ned, slik vi gjorde. Her kan du se innlegget fra sommerens tur.
På søndag var det 9-10 grader og sol. Skikkelig vårvær! Jeg tok på meg ei lett turjakke, og dro med mann og hund på tur opp mot Ulriken. Men i stedet for å gå til toppen gikk vi heller på en koselig sti videre mot høyre, og endte opp nede på Nattlandsfjellet. Veldig fin tur, som tok oss tre timer. Mildred hoppet rett uti en stor pytt med gjørme ganske tidlig, og var så søt der hun løp rundt som en liten tulling med bukser på. Fikk dyppet henne i en bekk etter ei stund, men glemte å ta bilder først. ( :-( )
Her tok vi oss en kort pause. Mildred sutret fælt, og var ikke så fornøyd.
Hun forsto kanskje ikke at hun var løs og kunne løpt avsted, hvis hun ville.
