En dag i Bergen

berg1

Åh, som jeg kommer til å savne alle de fine smauene her i Bergen når vi om ikke så lenge flytter herifra. Og nærheten til sjøen, fjellene. Rhododendronen som blomstrer på alle hjørner når det nærmer seg sommer. Blomstene som blomstrer til langt ut i september. Ja, det ser faktisk enda ikke ut som høst, bortsett fra i parken, der et par trær har fått gylne blader. Og, ikke minst, kommer jeg til å savne de gangene sola skinner ned på byen, og folk fyller opp gatene. Da er den noe av det flotteste som finnes. Kanskje er det på grunn av de dagene noen klarer å bo her et helt liv. Eller kanskje har de bare et veldig godt forhold til regn og vind. Hvem vet. Smauvandring er iallfall en ting du bør gjøre når du besøker Bergen, men det visste du nok fra før. Det er selvsagt mye annet kjekt en kan finne på i byen, men det får heller komme i et eget innlegg.

Bildet over var forresten nesten umulig å få tatt, ettersom jeg blir helt ææ æ sjer folk så kleint vi må lat som vi gjør nå anna korr e sekken min! dersom det kommer folk gående mens jeg står foran kamera. Det kom bestandig folk gående. Er ikke jeg snart for gammel til sånt.

berg2 berg3 berg4 berg5

Edvard Griegs vei

leil01

I juli i fjor flyttet vi fra kjellerleiligheten på Våganeset og hit, til en loftsleilighet på Kronstad. Her har vi bare i overkant av 30 kvm, men utsikten til Ulriken, Fløyen og Løvstakken veier litt opp for den vesle plassen. Det føles uansett ikke så lite her, ettersom planløsningen er ganske god, med mye oppbevaringsplass. Og så har vi en stor veranda, med plass til benk, bord, stoler, ei stor plastmatte, plantekasse, oliventrær, plantebord. Har ikke tatt noen bra bilder av hvordan det ser ut der nå, men koselig, det er det!

På bildet over er stua vår, som du sikkert ser. Bordet er funnet på Finn. Sofaen er en sliten en fra IKEA, som jeg vil ha nytt trekk til, i mørk blå fløyel/velur (jaa, har hatt lyst på det siden før alle skal ha alt i fløyel). Teppet er fra Åhléns, og er vel en Beni Ourain-kopi. Puffen har vi fått av foreldrene til Bjarte, som kjøpte den i Marokko.

leil02Jeg er så glad i denne seksjonen. Den har plass til mye av rotet vårt. Fant den på Finn!

leil03Bøker, planter, kaktuser, lyslykt, glitterkule med et lite krystallfjell, duftlys, og en sjiraff foreldrene til Bjarte kjøpte med fra Italia.

leil04Bananplanten som vokser seg til å bli et lite tre er en av mine favorittplanter i leiligheten. Det er så kjekt å følge med dag for dag mens de store bladene ruller seg ut.

leil05Monsteraen skulle kanskje fått seg ei større potte? Det begynner å bli litt trangt. Den har forresten en superlang stilk(?) på vei ned mot vannskåla til Mildred, haha.

leil06 Bildet kjøpte vi da vi bodde i Botswana, og er laget av sommerfuglvinger funnet på bakken i et sommerfuglreservat.

leil07Soverom, datapult, stue.

leil08Soverommet. Vi har nå ei 160-seng, men burde hatt 180, ettersom lille Mildred tar all plassen om natta. Nattbordet fant vi på Finn. Krakken er fra Tine K. Helt i forgrunnen henger en påskekylling oppned fra ei grein.

Ulriken, september

ulrikDen første søndagen i september tok jeg med meg Bjarte og Mildred opp Ulriken. I nydelig vær! Vi bruker å gå opp det bratteste partiet, for så å ta oss god tid på å gå videre langs fjellet og ned. Helt klart å anbefale fremfor å klure seg ned den steinete veien en kom opp fra. Det ble så sent før vi dro avsted at vi fikk med oss at sola forsvant ned bak havet. For den som synes det er kjekt å lese om sauer, har jeg en liten historie fra virkeligheten:

Den dramatiske historien om søya og det bortkomne lammet
På vei opp hørte vi et skikkelig leven fra noen sauer oppe i skråningen. Da vi kom nærmere la vi merke til et lam som brekte seg ned til en gjeng. Det snuste på et av de andre lammene, men fant fort ut at det var feil gjeng, og snudde. Da vi hadde kommet oss på toppen, med sauene hengende etter (typisk Mildred. Hun har sauetekke), så og hørte vi en sau som brekte, litt grovere i målet. Sauemammaen!! Hun gikk rundt og letet etter lammet sitt, og sto ute på kanten av fjellsiden mens hun speidet utover. Lammet svarte ikke. Men vi visste jo at det var der nede, så vi prøvde å fortelle det til henne. Uten hell. Hun bare gikk. Men så, hørtes et brek fra det fjerne, og mammaen svarte. De brekte frem og tilbake, og jeg spiste Kvikk Lunsj og gråt en skvett bak solbrillene. Lammet dukket opp fra kanten, og de hastet mot hverandre. Endelig skulle de gjenforenes! Kom de til å dulte vennlig borti hverandre? Breke fornøyd? Eller? Nei. De stoppet, og begynte å spise gress.

ulrik2ulrik3 ulrik5 ulrik6b ulrik7

Vona, august – del III

vona30Etter noen late timer ved hytteveggen kom vi oss ut og avsted med båten. Planen var å ro til enden av vannet, der vi kunne gå en liten tur. Vi hadde også med oss en fiskeharpe, og selv om jeg ikke ville fiske, ikke i det hele tatt, og heller ikke spiser fisk, ble jeg den heldige som skulle ordne med den. Det endte, ganske raskt, med at Bjarte rodde for fort, snøret surret seg ut i rekordfart, og jeg fikk en krok i fingeren. Det gjorde ikke vondt, bare føltes utrolig ubehagelig, ettersom kroken ville dra meg med ut i vannet. Bjarte fikk heldigvis tatt den kjapt ut, og jeg plastret det vesle såret. Det gjorde ikke så vondt da kroken var ute, heller, så jeg tok over årene mens Bjarte ordnet opp i rotet. Etter flere minutter begynte derimot tanken om at det kunne gått verre å surre oppe i hodet, og jeg ble så svimmel at jeg måtte legge meg strakt ut i dørken, med Mildred liggende oppå magen helt til vi la til ved land.

vona31Mildred med sitt vanlige utålmodigfjes. Vi hadde kanskje stoppet for å plukke blåbær.

vona32<3

vona33 vona34Bjarte kastet en pinne ut i vannet. Pinnen var råtten, og sank.

vona35 vona36 vona37

Vona, august – del II

vona20Neste morgen hadde skodden lettet, og været var helt nydelig. Vi satt utenfor hytta i timesvis. Leste blader, drakk kaffe, spiste frokost, kastet på pinner og rotter, hørte på radio. Onkelen til Bjarte overnattet i naustet, så av og til spurte Mildred om lov til å fly over gjerdet (det har ikke strøm i seg) og løpe ned for å si hei, mot at hun skulle komme tilbake etter et par minutter. Haha, høres tullete ut å lage avtale med en hund, men den ble altså holdt.

Her på hytta har jeg fått inspirasjon til å skrive et par korte dikt. De eneste diktene jeg har skrevet siden jeg var 14. Hva tror dere, burde jeg skrevet ei diktbok??

Hun sitter ved bordet,
Gjesper
Oah va va va
Mor di; indianeren

kruliKoselig
Sove litt,
Fjellet.

vona21 vona22

1 3 4 5 6 7 27