Vidden, juni

vidd1I sommer kom vi oss endelig ut på tur over Vidden! Vidden kunne, som vi hadde håpt, by på natur som er så fin at en nesten ikke kan tro det er sant, hele veien. Små hytter plassert litt her og der, med nydelig beliggenhet. En glad liten familie på lavvotur. Og sol. Det går ikke an å bo flere år i Bergen uten å ta den turen, har jeg hørt. Neida, fant på det selv. Men det går jo faktisk ikke an. Turen som skal ta fem timer, riktignok i ren gåtid, ble vel på seks, kanskje mer. Disse bildene er i omvendt rekkefølge, ettersom vi startet på Fløyen, og endte opp på toppen av Ulriken. Fordi vi ikke ville slite Mildred helt ut, tok vi Ulriksbanen ned.

Må si jeg er imponert over cairnterriere. De er ikke så store, men de vil gjerne være med, overalt. Mildred er ikke noe særlig glad i å gå på asfalt, men i skog og fjell koser hun seg så innmari. Aller flinkest til å gå er hun når båndet er av. Da går hun som et lite lys ved siden av oss, uten å ville løpe bort til andre hunder, og hun kommer raskt etter dersom hun skulle ta seg et lite snusestopp. Ettersom det var båndtvang var det bare noen få ganger, der det var oversiktlig, at vi slapp henne løs. Håper ingen av dere sladrer til politiet nå. På slutten av turen fikk hun til og med hilst (i bånd!) på en hyggelig sau. Hun la seg flatt ned, og dro seg sakte nærmere, samtidig som også sauen kom nærmere. Den var minst like nysgjerrig, og syntes det var helt okei å få snuse på en hundenese. Tror det må ha vært det beste som skjedde i løpet av turen, for hennes del.

vidd2 vidd3 vidd4 vidd5 vidd6 vidd7 vidd8 vidd9Den hytta der! Så veldig liten og søt.